Mønster og utforming, farger og snitt. Hva er det egentlig som utgjør et design? Er det lov til å kopiere et design av andre? Er det nok å endre det litt? Hvordan i alle dager skal en klare å få en god nok oversikt til å ikke gjøre feil?
For å ta min nye, lange vest som eksempel:
Jeg har laget meg en lang vest for høstsesongen. Flatemønsteret er mer eller mindre hentet fra jakken som jeg strikket til forestillingen «Rosmersholm» ved Kilden teater i 2022. Det var jeg som strikket jakken til forestillingen, og det var jeg som fysisk laget maskemønsteret etter en arbeidstegning fra designeren.
Jeg har aldri vært i tvil om at designrettighetene til den jakken tilhørte designeren for teaterstykket, og at rettighetene til å bruke det tilhører Kilden teater.
Når jeg nå har laget et nytt plagg basert på samme flatemønster, er jeg nysgjerrig på hvilken rett jeg egentlig har til å gjøre nettopp det. For det er jo kopiering av noen andre sitt verk, selv om jeg har gjort endringer. Samtidig så mener jeg jo at dette gjøres stadig, uten at det er noen som legger seg oppi det.
Hva er det egentlig som gjelder?
Reglene
Slik jeg har lest det, så må designet være registrert hos Patentstyret for å være beskyttet av Designloven. En designregistrering dokumenterer retten din til eget design for fem år om gangen. Du får eneretten til å utnytte designet kommersielt. Det vil si at ingen andre kan produsere, annonsere, selge eller bruke designet uten at du gir dem lov. Enerett er viktig i et konkurranseutsatt marked. Når du kan dokumentere retten til et design, er det lettere å forhandle om finansiering og å få til salgs- og lisensavtaler med andre. Kilde: NDLA
Lov om beskyttelse av design (lov av 14. mars 2003 nr. 15):
I § 2 nr. 1 er design definert som «utseendet til produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering.»
Ikke registrert design
Jakkedesignet fra teaterstykket er ikke registrert hos patentstyret- verken i designerens navn eller på Kilden teater. Det er dermed ikke beskyttet av den norske designloven. Etter litt leting, finner jeg dessuten at mønsteret sannsynligvis er hentet fra et allerede eksisterende design. Hvis det er noen som har rettigheter, er det altså andre enn «min» designer og Kilden teater. Et annet kriterium for å bryte loven for designbeskyttelse, er at designet brukes kommersielt. Det betyr at kopiering til privat bruk er fritt og opp til den enkelte, men salg av produkter med designet eller markedsføring med dette må godkjennes av rettighetshaver.
Merkevaren MARIUS
Dette forklarer sannsynligvis reglene rundt merkevaren «Marius». Marius-produkter selges kommersielt av mange aktører, også som maskinstrikkede plagg. Produsentene må ha lisens fra Marius of Norway for å få lov til å bruke dette ikoniske mønsteret. Men hvis hvermansen skal selge Marius-produkter, må det være håndstrikket- og du skal ha tillatelse fra rettighetshaver til å strikke og selge. Mange mener dette er tøysete greier, men det er altså regler som settes for å beskytte den merkevaren som Marius er registrert som.
Mitt eller ditt?
Min vest er en variant av det opprinnelig designet. Plaggutformingen og fargene i vesten viker fra jakken til Kilden teater, men særpreget er ganske likt. Siden Kilden-designet ikke er registrert gjennom patentstyret er det ikke beskyttet av den norske designloven. Jeg KAN sannsynligvis bruke designet kommersielt uten å bli erstatningspliktig (med forbehold om internasjonale registreringer jeg ikke kjenner til.)
Spørsmålet om kopiering handler kanskje om rettigheter, lisenser og økonomi. Men her er det jo også med momenter av etikk når en kopierer andres verk. Det er absolutt lov å la seg inspirere av og i noen grad kopiere andres arbeid. Men jeg syns treskelen skal være litt høy for å ta æren og eierskapet for design som ligger tett opp til det andre har gjort.
Min konklusjon- er den rett?
Min lange vest skal ikke brukes kommersielt- og jeg bryter dermed ingen rettigheter. Jeg vil jo heller ikke påberope meg noe eierskap til designet av dette mønsteret. Det er en variant av et design som er laget til en teaterforestilling- som igjen er inspirert av et design som allerede fantes. Gamle uttrykk kommer slik sett til nytt liv gjennom nye settinger og rammer.
I den grad det er mulig, syns jeg opphavet for design bør tilkjennegjøres når det kopieres eller lages varianter av. Jeg har lett, men kjenner dessverre ikke opprinnelsen til jakkens eller vestens flatemønster.
Jeg inviterer til diskusjon om rettigheter til design- for dette vil jeg jo lære mer om. Håper det er noen som vil være med og tenke høyt om dette temaet 🙂
2 kommentarer
Rettigheter, ære og moral.
Jeg tenker ut fra mine design, som jeg ikke har råd til å registrere som mine design, det er dyrt, at det er greit ar folk spør om de kan kopiere til eget bruk, ikke greit for salg.
Moralen jeg ser, er at noen lever av dette, og har en pris i forhold til design, utførelse og offentlige avgifter. Da blir det feil at noen selger dette, f eks på markeder med langt mindre pris. Og dermed konkurrerer med de som prøver å leve av dette. Også kan man jo tenke det er hyggelig at noen likte det nok til å ville kopiere. Men vi undergraver hverandre, direkte stjeler fra hverandre, og ødelegger opparbeidet marked.
Hvor mye må forandres i et design før det er mitt design? Dessverre veldig lite, så her må moralen være sterk. Vi må samarbeide, ikke slå hverandre under beltestedet. Rettigheter på uregistrerte design er bare beskyttet av moralen til den enkelte, i vårt tilfelle, strikker. Hilsen Randi
Vrient, det der med rettigheter. Jeg selger jo oppskrifter, og har lurt mye på hva en kan forvente. Jeg har iallefall åpnet opp for at de som kjøper mine oppskrifter gjerne kan selge produktene de lager. Kriteriet er at det skal følge med en merkelapp på plagget med opphavsopplysninger og lenke til min webside. Da tenker jeg at ingen trenger å lure på hva som er OK. Og jeg kommer vel aldri til å kunne avsløre et evt overtramp, iallefall ikke i overskuelig framtid. Og det er som du sier- det er dyrt og ganske arbeidskrevende å registrere et design. En må kanskje lene seg på troen på folks moral og vilje til å sette seg inn i regler. Men jeg syns ikke det er noen enkle rammer å finne ut av.